Da Thesbiteateret spilte Sam Shepard for første gang i 1978, i det nå for lengst nedbrente lokalet til Tønsberg Kunstforening, rett ved siden av det gamle biblioteket på Haugar, var vi de første i Norge som gjorde nettopp det. Den gangen var det ikke så mange her i landet som kjente noe særlig til fyren. Fra 1963 til 1971 hadde han holdt til i off- og off-off-Broadway-miljøet i New York, der han en kort stund, i 1970/71, hadde et utenomekteskapelig forhold til Pattie Smith før han flyktet til New England og videre til London, England, med sin kone – skuespillerinnen O-Lan Jones – og sønnen deres, Jesse.
I 1975 kom de tilbake til USA og slo seg ned på en gård de kjøpte i California. Det var da han fikk stillingen som hus-dramatiker ved The Magic Theatre i San Fransisco, og det var der han befant seg da Thesbiteateret begynte å fatte interesse for forfatterskapet hans. Eller rettere sagt, han var ute på gården sin, og det tok oss to-tre uker med daglige rikstelefonoppringninger til Amerika for å få tak i ham. Og da han endelig dukket opp, var han ikke særlig interessert i å fortelle hvem han var. På det tidspunktet var vi blitt vant til å treffe på stadig nye mennesker som ikke var helt sikre på hvor han befant seg for øyeblikket, så da det dukket opp enda et menneske, spurte vi bare om han kjente Sam Shepard godt. Ganske godt, tror jeg, svarte fyren. Og først etter en del fram og tilbake om de stykkene vi hadde lyst til å spille og om karakterene i dem, fikk vi endelig vite hvem han var. Han ville ha 20 dollar og en plakat for å la oss spille de, for oss, aktuelle stykkene hans så mye vi ville i Skandinavia.
Siden ble han en verdenskjent dramatiker, forfatter, regissør og teater- og filmskuespiller som etter hvert slo seg til ro sammen med den ikke ukjente Jessica Lang og fikk to barn med henne. Men for oss den gangen var han bare en riktig trivelig kar som forsto hva det ville si, økonomisk sett, å drive med friteater. Stilen hans som dramatiker gled etter hvert over fra det lett absurde til det mer realistiske, men ettersom Thesbiteateret alltid har vært svake for absurd-sjangeren og fyller 50 år i år, syntes vi det kunne være både artig og spennende å hente fram noen av de tidlige stykkene hans igjen.
Regi og oversettelse: Frank Lie
SKUESPILLERE:
Røde Kors
Marit Simonsen – Jane
Tommy Taraldsvik – Carl
Rolf Dolven – Renholder
Morderskalle
Geirr Johnson – Mason
Action
Rolf Dolven – Shooter
Geirr Johnson – Jeep
Tommy Taraldsvik – Larry
Marit Simonsen – Lupe