Ikke-voldelige kampanjer har en lang og rik historie. En rekke kampanjer, fra den indiske frigjøringsbevegelsen til anti-apartheidkampen i Sør-Afrika, og bevegelsen i Tunisia under den arabiske våren, lyktes i å nå målene sine. Mens det lenge var ganske vanlig å anta at ikke-voldelige kampanjer var mindre effektive i å nå målene sine enn voldelige kampanjer, viser forskning at maksimalistiske ikke-voldelige kampanjer lykkes nesten dobbelt så ofte som de voldelige. Hvorfor er det sånn, og hva skal til for at de lykkes? Eller for å snu det, finnes det kontekster hvor det er svært vanskelig å lykkes? Den første palestinske intifadaen startet som en hovedsakelig ikke-voldelig bevegelse, men tok senere en voldelig retning. Hvilke muligheter finnes det egentlig for en ikke-voldelig frigjøringskamp i Palestina, og hva kan forskningen om det internasjonale samfunnet sin rolle i vellykkede kampanjer fortelle oss om dette?
«En verden i bevegelse» har inviterte Marianne Dahl fra Prio til å belyse dette.
Marianne Dahl (født 1983) er en norsk statsviter med massemobilisering og autoritære regimer som sitt spesialfelt. Mer spesifikt handler forskningen om hvilke strategiske valg motstandsgrupper tar, når de lykkes, og hvordan massemobilisering påvirker sannsynligheten for demokratiske overganger. Hun har stillingen som seniorforsker ved PRIO , og er medredaktør for tidsskriftet Journal of Peace Research.
Tid: Onsdag 15. november kl. 19.00
Sted: Papirhuset i Tønsberg (Teatersalen)
Billetter selges ved inngangen. Pris 125 (Studenter og skoleelever 50%). Dette inkluderer kaffe, te og kaker.