Robin Hood

Vi skal alle dø. Ja, det er livsfarlig å leve. Ingen har overlevd ennå. Så hva bør vi gjøre i mellomtiden? Le! Le deg gul og blå! Unn deg, en gang iblant, å omforme tragedie til komedie.

Thomas Mallings Robin Hood er en munter og tøysete versjon av det kjente eventyret om Robin og hans bande, som tar fra de rike og gir til de fattige. Kong Richard Løvehjerte har blitt fanget på vei hjem fra sitt velmenende korstog i Midtøsten. Da griper Prins John muligheten og gjør livet surt for folket, med meget høye skatter og avgifter. Sheriffen og hans undersåtter håndhever de strenge reglene så livskraften visner og dør.

Men dypt inne i Sherwoodskogen ligger en urkraft gjemt i skjul. Robin Hood tar ansvar og går inn i rollen som motstandsarbeider og befrier. Robin leder sine muntre venner for å gjøre livet verdt å leve. Karakterene er tegnet med grov pensel, og scenografien er ment å skulle hylle naturen i all sin skjønne prakt.

Hva kan vi lære av dette stykket? Kanskje lekenhet og uhøytidelighet? Livets store alvor kan kvele ethvert liv, gjøre livet til en lang lidelse. Vi har nok alle kjent på motgang og fortvilelse. Heldigvis er vi mennesker utstyrt med latter. Jeg tør påstå at latteren har en frigjørende funksjon. Midt i elendigheten kan vi le. Latter er ikke det samme som lykke. Men det føles godt å le. Vi ler når noe er helt uforståelig og absurd, når tanker blir satt sammen på en helt ny måte, av dumskap og av livets manglende mening. Ja, vi trenger alvor og mening, rammer i livet, men når rammene presser på for mye må vi få lov å le. Latter befrir oss fra alt mas og kjas og stress og press. En god latter forlenger livet.

Og hvis du ler litt i denne forestillingen kan det hende at du har utvidet ditt liv med noen timer i det minste. Hvis du da ikke ler deg i hjel. God fornøyelse!